Graden av psykologisk trygghet kan påvirke teamets resultat

Det er ikke alltid like lett å forstå seg på hva kollegene våre mener med det de gjør. “Hvorfor gjør han/hun dette? Dette skaper dårlig stemning”. Mens kollegaen på sin side mener det vel, og kan tenke det motsatte. Hvordan det enkelte medlem i teamet tolker “signaler” fra sine kolleger er som oftest basert på individuelle preferanser. Motivene bak en handling kan misforstås. Over tid kan slike misforståelser danne grobunn for utfordringer i teamet.

Psykologisk trygghet

Begrepet "psykologisk trygghet" har raskt stått fram som en avgjørende suksessfaktor i team. Når medlemmene i et team føler seg komfortable med å dele ideer, uttrykke meninger og ta risiko uten frykt for negative konsekvenser, kan utrolige ting oppnås. Det fins mange ulike verktøy å benytte for å jobbe med psykologisk trygghet i team. Modellen Enneagrammet er et av disse verktøyene. I denne artikkelen benyttes typebeskrivelser fra Enneagrammet.

Det er utvilsomt en gevinst å fokusere på psykologisk trygghet!

Mangel på forståelse for de ulike individuelle personligheter og preferanser kan ha betydning for samarbeid og dermed også resultater.

Enneagramtype 2 i team

Ola; “Jeg er opptatt av å bygge relasjoner i teamet jeg er en del av. Der vi kjenner tilhørighet og trivsel presterer vi bedre”

Hvis vi vet at Ola har oppmerksomheten rettet mot samarbeid og inkludering, kan vi opparbeide en forståelse for hva som påvirker hans adferd.

Han vil for eksempel være opptatt av relasjoner, vise oppmerksomhet til kolleger, sørge for at alle i teamet har det bra og rette mye oppmerksomhet på hva de andre har behov for. Han vil ofte slå av en prat for å bli kjent, det er denne strategien han benytter for å skape tilhørighet og trivsel i gruppen. Ola kan gjenkjennes i beskrivelsen av Enneagramtype 2.

Enneagramtype 5 i team

Kari: “Jeg trenger ro til å opparbeide meg den innsikt og forståelse som er nødvendig for at vi skal lykkes”

Hvis vi vet at Kari har sin oppmerksomhet rettet mot uavhengighet og selvbestemmelse, vet vi litt om hva som kan påvirke hennes adferd i teamet.

Hun vil eksempelvis kunne være mer uavhengig av de andre i teamet, være mer opptatt av å samle tilstrekkelig informasjon og dermed forstå de store sammenhenger. Hun kan ha behov for å trekke seg tilbake for å lese seg opp og skaffe seg den oversikten som er nødvendig for å bidra i problemløsingen. Hun tenker langsiktig og tar velbegrunnede avgjørelser basert på kunnskap.

Hvis andre i teamet kommer for tett innpå henne, kan dette virke forstyrrende. Det kan tappe Kari for energi. Hun kan ha vanskeligheter med å forstå at andre i teamet ikke har det på samme måte. Når de andre sosialiserer, kan hun delta til en viss grad, men trekker seg kanskje fort tilbake. Kari kan gjenkjennes i beskrivelsen av Enneagramtype 5.

Slike motsetninger kan føre til at det utvikles en avstand mellom kolleger over tid som kan påvirke samarbeid og prestasjoner.

De to tolker hverandres “signaler” basert på egne preferanser og kan tillegge en mening bak den andres adferd som slett ikke stemmer med virkeligheten.

Ola kan bli stresset av Kari fordi hun ikke bekrefter relasjonen slik som han ønsker. Kari kan bli stresset over at Ola kommer for "tett" på, hun vil helst snakke fag, ikke om personlige ting. Ola kan bli stresset over at Kari ser en annen vei når han henvender seg til henne i møtene. Han vil jo bare få et nikk eller et blikk fra henne for å få bekreftet samholdet dem imellom. Mens Kari på sin side tenker at hun vier Ola 100% oppmerksomhet når han snakker ved å lytte konsentrert. Hun kan lukke øynene, eller se en annen vei for å forstå sammenhengene.

Ola kan tolke Kari`s adferd som avvisende. Han vil kanskje begynne å tenke på hva galt han kan ha gjort siden Kari ikke liker han. Han begynner å tvile på at teamet kan oppnå gode resultat når Kari tilsynelatende ikke trives. Kari på sin side kan tenke på Ola som useriøs, det oppleves som at han stadig forstyrrer henne med tilbud om kaffe og sosialt prat. Vi trenger ro og konsentrasjon for å løse de viktige oppgavene, Ola vil visst ikke at vi skal lykkes!

Begge strategier bidrar til resultater!

De har begge rett i at:

  • gode relasjoner bidrar til resultater

  • kunnskap bidrar til resultater

Når teamets medlemmer forstår intensjonen bak de ulike strategiene som benyttes og hvorfor, kan slike ytterpunkter bli til læring og inspirasjon.


Enneagrammet

Enneagrammet er et verktøy du kan benytte for utvikling av psykologisk trygghet i team

En personlighetsmodell kan være et godt rammeverk for å etablere en større forståelse for hvor ulikt vi mennesker handler og tenker. Enneagrammet er et rammeverk som er nyttig i teamprosesser.

Bruken av Enneagrammet i utviklingen av psykologisk trygghet i et team kan gi flere fordeler. Enneagrammet kan gi innsikt i individuelle personlighetsmønstre, motivasjoner, styrker og utfordringer. Dette kan hjelpe teammedlemmene til å forstå hverandre bedre, kommunisere mer effektivt og skape et miljø preget av tillit og aksept.

Gjennom å forstå ens egen Enneagramtype og dens dynamikker, kan teammedlemmene bli mer bevisste på sine egne tankemønstre, følelser og reaksjoner. Dette bidrar til utvikling av selvinnsikt som er avgjørende for å bygge psykologisk trygghet.

Enneagrammet kan hjelpe teammedlemmene med å se bak fasaden og forstå hva som er motivasjonen bak den enkeltes adferd. Dette kan fremme empati, og bidra til å redusere misforståelser og konflikter.

Det er viktig å huske at Enneagrammet kun er et verktøy. Menneskelig adferd er ekstremt kompleks og påvirkes av en rekke faktorer. Ulike modeller kan gi ulike perspektiver på denne adferden. I utvikling av psykologisk trygghet er det viktig å supplere med andre metoder og tilnærminger, som å fremme åpen kommunikasjon, gi konstruktiv tilbakemelding og bygge tillit over tid.

Vil du vite mer om hvordan du kan jobbe med psykologisk trygghet i ditt team?

Kontakt:

Mai Kristin Nilsson mai@compita.no

mob: +47 974 25 252

 

Vil du ha flere artikler med samme tema kan du klikke på emnetag nedenfor “Psykologisk trygghet”

Flere artikler fra oss finner du hvis du klikker på pilene nederst på siden.

Forrige
Forrige

Overser vi kraften av en tilbakemelding? Er tilbakemeldinger byggende eller brytende?  

Neste
Neste

Om testing i arbeidslivet